Konseptet

Erfarne Albalab-deltakere administrerer utdeling av matrasjoner i nabolaget sitt i Cartagena, Colombia under corona-epidemien. Hvordan forme influensere som kan gjøre...

Erfarne Albalab-deltakere administrerer utdeling av matrasjoner i nabolaget sitt i Cartagena, Colombia under corona-epidemien.


Hvordan forme influensere som kan gjøre en forskjell?

Albalab er et nettverk med laboratorier for sosial utvikling som tilbyr læringsbaserte fritidsaktiviteter for ungdommer i nabolag nederst på den sosiale rangstigen, de som i mangel på muligheter i livet ofte vil have på sosialhjelp eller i kriminalitet.

 

Vi tar utgangspunkt i at det aller meste disse ungdommene vil trenge å kunne i livet, nå er gratis tilgjengelig på nettet. Så lenge de har lært å lære og har erfart at teknologi ikke bare er underholdning, men er et verktøy som kan gi dem alt de drømmer om i livet.

 

Men denne ballasten, og med samfunnsinnsikten de også får i Albalab, er de vel rustet til å bli livsviktige influensere som kan være med å utvikle sine samfunn til trygge og gode steder å bo.





Hva lærer en albalab-influencer?

I Albalab-systemet lærer ungdommene tre viktige livsferdigheter for å lykkes i det 21. århundret, både som individer og som samfunn. Omgitt av en informasjonsflom og med et samfunn som er i permanent endring, er det aller viktigste å lære å lære.

 

Dernest er det viktig å være komfortabel med teknologibruk – både av hensyn til arbeidslivets krav, men ikke minst på grunn av et liv med kontinuerlig læring. Endelig gir vi ungdommene en forståelse av for samfunnsutvikling slik at de kan utvikle seg til sosiale ledere som kan identifisere de tiltak som vil forbedre livet i sine samfunn.

 

Se mer om innholdet i disse tre livsferdighetene i fanene under:


Unge mennesker i marginaliserte samfunn lykkes ofte dårlig i utdanningssystemet. Heldigvis trenger ikke det bety noe for deres fremtid – så lenge de i alle fall lærer å lære.

 

En gang i verden trodde man man kunne lære det man ville trenge å vite i arbeidslivet mens en gikk på skole eller på høyere utdanning. Det er nok lenge siden dette stemte, hvor mange av de i arbeidslivet i dag bruker egentlig ferdigheter de lærte i skole- eller studiedagene? Vi har lært på kurs og etterutdanning, vi har lært oss selv, og vi har ikke minst lært på jobben.

Å lære alt en gang for alle vil selvsagt være enda mindre tenkelig i dette århundret vi er inne i, gitt den rivende teknologiske og sosiale utviklingen. Det er umulig å forestille seg yrkene som vil være aktuelle bare 10-20 år frem i tid. Og langt mindre verktøyene som vil være nødvendige å beherske. 

 

Man kan selvsagt håpe på et samfunn som tar hånd om “livslang læring” for sine medlemmer, eller bedrifter som tar samme ansvar. Men begge deler er det risikabelt å sette sin lit til – og uansett er det  heller ikke nødvendig. Det meste av kunnskap vil være gratis, eller svært rimelig, tilgjengelig på nettet. Det som vil skille dem som er i stand til å holde ferdighetene sine oppdatert, er hvorvidt de er i stand til å tilegne seg kunnskap på egen hånd. De unge først og fremst trenger – og spesielt i marginaliserte samfunn med dårlige eller dårlig tilpassede skolesystemer – er å lære å lære. 

 

Informasjonsrevolusjonen har gjort læring tilgjengelig for alle – i prinsippet. Nå kommer den Fjerde industrielle revolusjon som vil automatisere arbeidsoppgaver i massiv skala. Vi må sørge for at også vanskeligstilte unge utvikler et naturlig forhold til teknologi som verktøy for å stadig forbedre sine livsmuligheter. 

På under tre tiår har Den tredje industrielle revolusjon – IT-revolusjonen – fullstendig omformet hvordan vi kommuniserer, lar oss underholde og holder oss informert på. For de “ressurssterke” er det også et verktøy for livslang, billig og uhyre effektiv læring. Mens informasjonsteknologien for mennesker nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen, ofte kun brukes til tidtrøyte. 

 

Gitt problemet med teoritungt utdanningssystem som favoriserer de unge i “akademikerhjem” er det avgjørende at også mer vanskeligstilt ungdom kan utvikle læringsglede og teknologiferdigheter gjennom praktiske prosjekter med bruk av og utvikling av informasjonsteknologi. Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsmarked, men å kunne anvende/tilpasse/innstille/konfigurere/optimalisere teknologiske verktøy til aktuelle arbeidsoppgaver er en ferdighet arbeidsgivere vil ha behov for. 

 

Dette er tilfellet med informasjonsteknologien som har omformet informasjonsflyten i verden så langt. Men nå har Den fjerde teknologiske revolusjon startet. Med teknologi som sensorer, Internet of Things, roboter, kunstig intelligens og 3D-printing, skal også våre fysiske omgivelser revolusjoneres. Det er absolutt nødvendig å involvere de unge nederst i samfunnshierarkiet i denne jobben. Alternativet vil være livslangt utenforskap med samfunnsskadelige konsekvenser. 

 

I Albalab utvikler ungdom egenskaper og ferdigheter for å skape bedre liv for seg selv og sine samfunn. Men også forståelse for hvordan samfunnsutvikling foregår – og hva som kan forhindre den. 

 

Hvis en utdannelse ikke lærer mennesket å kjempe for seg selv, å kritisere seg selv og å kritisere samfunnet der han lever, er den utdannelsen katastrofal.

Estanislao Zuleta

Albalab-konseptet er basert på en helhetlig filosofi om alternativ utvikling for marginaliserte samfunn der innbyggerne ofte ender som passive mottakere av sosialhjelp eller i kriminalitet. Vi former barn og ungdom som har de nødvendige egenskaper og ferdigheter til å være med å skape en bedre fremtid for sine samfunn. 

 

Men det er ikke nødvendigvis nok. For at disse unge skal bli reelle endringsagenter, må de også forstå hvordan samfunnet de lever i fungerer, på godt og vondt. Slik kan de i årene fremover være i stand til selv å identifisere nødvendige tiltak og prosjekter i sine lokalsamfunn som de ved hjelp av sine ferdigheter kan realisere. 

 

I Albalab-systemet vil de unge derfor også lære om fag som sosiologi, ledelse, historie, bedriftsøkonomi, filosofi, miljø og entreprenørskap. Men som ellers i Albalab vil det ikke være teoretiske forelesninger men kunnskapsoverføring basert på praktiske eksempler knyttet opp til de faktiske utfordringer lokalsamfunnene står overfor. Slik vil de unge begynne å danne seg et bilde av hvordan et samfunn bør fungere, og hva som kan hindre at det utvikler seg i ønsket retning.

 





Hvordan lære i Albalab?

Så hvordan skal disse ungdommene skaffe seg disse ferdighetene i Albalab? En ikke obligatorisk læring, på fritiden?

 

Fundamentet for frivillig læring er følgende: All læring skal være gøy, basert på konkrete prosjekter. Prosjektene er igjen knyttet opp til noe lokalsamfunnet har behov for, læringen er samtidig statusgivende samfunnstjeneste. Endelig vil ungdommer kunne få lønnet arbeid som instruktører i Albalab og i samarbeidende bedrifter etterhvert som de blir eldre og erverver seg nyttige kunnskaper.

 

Se mer om disse tre brikkene i Albalab under disse fanene:



Den tradisjonelle teoribaserte opplæringen i skolen, kan fungere greit for barn som har foreldre med høyere utdanning. Men for unge i familier som lever på siden av samfunnet er den ofte en katastrofe. 

Sannheten er at den eneste kunnskap som kan frigjøre oss og forbli i oss, er den det har vært en fryd å erobre.

William Ospina

 

Hvis man skulle utviklet et nytt system for læring i vår tid, ville det neppe blitt skolesystemet slik vi kjenner det: 25 elever i et rom, sittende ved pulter, lyttende til en lærer foran en tavle, der ervervet kunnskap blir testet ved teoretiske prøver. 

 

For det første er behovet for å memorere informasjon i dag mye mindre enn bare for et par tiår siden; kunnskap og fakta er bare noen tastetrykk unna på telefonen. Det er viktigere å kunne finne relevant og sikker informasjon – og ikke minst kunne bruke den til noe nyttig. 

 

Dernest vet vi at kunnskap man tar til seg ved passiv læring i stor grad er glemt etter kort tid. Skal man konvertere faktakunnskap til faktiske ferdigheter en kan ha nytte av i ulike situasjoner i livet, må man praktisere.

 

Og praktisk læring er gøy! Vi vet at barn og unge kan lære nær sagt hva det skal være, og hvor mye det skal være, så lenge læringen er lystbetont. Så lenge de ser en hensikt med det, så lenge de er motiverte. For å si det slik: Hvis vi ønsker at ungdom skal miste interessen for dataspill, er den beste løsningen å innføre det som et fag i skolen!

Ungdommene i Albalab tilegner seg kunnskap, ferdigheter og arbeidserfaring gjennom konkrete prosjekter for å forbedre lokalsamfunnet sitt. På kjøpet får de respekt og anerkjennelse som er det alle mennesker dypest sett lengter etter. 

 

Adam Smith skrev at “Man naturally desires, not only to be loved, but to be lovely.” Det er ikke penger eller statussymboler vi dypest sett lengter etter, det er den anerkjennelse og respekt fra våre medmennesker disse kan utløse. Men denne anerkjennelse og respekten kan også oppnås på en rekke andre måter. Og vi ønsker ikke ufortjent respekt og anerkjennelse – slik vi heller ikke setter pris på ufortjente komplimenter. Vi ønsker å ha gjøre oss fortjent til dette – “not only to be loved, but to be lovely.”

 

Grunnen til at mange vanskeligstilte unge i marginaliserte bydeler ender opp i kriminalitet, er at de i disse miljøene finner tilhørighet og en rolle de kan tre inn i. Og statussymbolene de kanskje kan kjøpe, og identiteten som medlem av en gjeng, kan gi en form for fryktbasert respekt fra omgivelsene. 


Men det finnes andre måter å oppnå respekt og anerkjennelse på fra sitt nærmiljø. Ved å være en ressurs, en foregangsperson, en “influencer” for sunne verdier, en sosial entreprenør. For noen kommer dette naturlig, for andre kan det være viktig å være med i et miljø som stimulerer nettopp til dette. Derfor er den prosjektbaserte læringen i Albalab rettet mot å løse konkrete problemer i nærmiljøet: for lokale bedrifter, idrettslag og andre sivilsamfunnsorganisasjoner. Ungdommene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og arbeidserfaring gjennom å forbedre lokalsamfunnet sitt. What’s not to like?

Noe av læringsmotivasjonen i Albalab-systemet kommer fra muligheten til å få lønnet deltidsarbeid når en har nådd visse kompetansenivåer – enten som Albalab-instruktører eller i samarbeidende bedrifter.

 

Selv om anerkjennelse og respekt fra omgivelsene er en sterk drivkraft for læringen i Albalab-systemet, kommer en ikke forbi at materielt forbruk er og blir viktig i ungdomskulturen. Å kunne ha råd til en tur på McDonalds, ha en ålreit telefon, en konsertbillett… 

 

Disse behovene øker med ungdommenes alder. Og det samme gjør dessverre tilbudene om å skaffe seg penger på ulovlig vis. Ungdom bør ha mulighet til å tjene egne penger, konsekvensene av at de ikke har denne muligheten kan bli svært skadelige. Og hvis muligheten til å få lønnet deltidsjobb er knyttet til ferdigheter en har tilegnet seg, vil også slikt lønnet arbeid være en motivasjonsfaktor i læringen. 

 

I Albalab tilbyr vi lønnede instruktørstillinger til ungdommer som har nådd bestemte kompetansemål, der de arbeider med yngre barn. Og gjennom samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv tilbyr disse deltidsarbeid og internships til ungdom fra Albalab-systemet. Og basert på ferdighetene og selvtilliten de har opparbeidet seg i systemet, finner også mange ungdommer annet lønnet arbeid under skole eller studier.